Før sommeren hørte vi mye om at folk bruker mindre tid til lesing. Norske barn sliter med leseferdighetene og har minst leselyst av alle barn i Europa. Studenter klarer ikke å konsentrere seg og forstå fagtekster. Dette har fått regjeringen til å starte arbeidet med en leselyststrategi. Men kan politikerne få folk til å velge lesing fremfor skjerm og digital underholdning? Det politikerne faktisk kan gjøre, er å velge å bruke penger på bibliotek: Et felles fundament som sikrer tilgang til litteratur og gir muligheter for lesing.

I høst er det kommunevalg. Kommunepolitikerne er med på å bestemme det som vi kaller sosial infrastruktur. Sosial infrastruktur påvirker hvilke muligheter enkeltmennesker har for å skape seg et godt liv, med utdanning, jobb og god helse. Institusjoner i samfunnet som barnehager, skoler, kulturtilbud, idrettstilbud og bibliotek er del av denne sosiale infrastrukturen.

Folkebibliotekene er en viktig del av denne strukturen, og er finansiert av kommunale budsjetter. Biblioteket treffer en større bredde av befolkningen enn andre kulturinstitusjoner og er ofte besøkt av dem som ikke benytter seg av andre kulturtilbud. Er det lenge siden du har vært i et bibliotek, og tenker at det er en støvete og utdatert institusjon som ingen bruker lenger? Fakta er at folkebibliotekene er Norges mest besøkte kulturinstitusjon. Folkebibliotekene hadde 22,7 millioner besøkende i 2022, og det ble lånt ut 12 millioner bøker.

Biblioteket begynner med de aller minste barna, slik at de får en god start som lesere. Mange bibliotek samarbeider med helsestasjonen, der alle de nye borgerne får et tidlig møte med bøker. Bibliotekene inviterer inn barnehager og skoleklasser for at alle skal få oppleve gleden av å lese, som igjen gir gode leseferdigheter. Mange kommer fra hjem der det ikke blir lest bøker. Dårlige leseferdigheter i oppveksten kan forplante seg gjennom hele livet. Dette kan gi vansker med å klare å gjennomføre et utdanningsløp. Bibliotekene bidrar til å jevne ut den ulempen det er å ikke være oppvokst med lesende forbilder. Skolebibliotekene spiller en viktig rolle, og kan utgjøre en stor forskjell for leseferdigheter og leseglede.

Bibliotekene gir alle muligheter til å velge lesing gjennom hele livet: Biblioteket er et gratis lavterskeltilbud med hyllemeter av bøker, tegneserier, aviser og tidsskrift. Her er det en bok for alle. Bibliotekene har et mangfold av litteraturarrangement, med opplesninger, forfattertreff og litteraturfestivaler. Mange bibliotek har lesegrupper der du kan snakke om det du har lest. Noen bibliotek har lesegrupper der du kan sitte i stillhet og lese sammen med andre.

Folk i alle aldre og fra alle samfunnslag bruker biblioteket. Det er et av få steder i samfunnet der du ikke behøver å bruke penger, der du kan komme som du er og du kan møte alle slags folk.

Det er imidlertid stor variasjon i hva som er et bibliotek i Norge. Noen byer har fått bibliotek som er flotte store praktbygg.  Men alt for mange bibliotek har mindre enn en hel stilling, begrensede åpningstider og knappe budsjetter til innkjøp av bøker, og til å gjøre biblioteket til et godt sted å være. Vi som bor i Norge, ser det som en selvfølge at vi skal være sikret gode offentlige tjenester uansett hvor vi bor i landet. Dette bør også gjelde tilgang til et godt bibliotek. 

Bibliotekene er opptatt av å kunne utføre samfunnsoppdraget sitt og skape en kultur rundt lesing. Men for å kunne gjøre dette, er det nødvendig å ha ansatte på jobb, åpningstider som gjør at folk får tilgang til biblioteket, det trengs gode lokaler som folk har lyst til å være i, og en oppdatert samling av bøker og andre medier.
 

Vi trenger at politikerne satser på bibliotek.